Hvem er du da, lille nydelige skapning? Plutselig hang den der og hadde sitt svare strev med å balansere i  edderkoppveven. Ikke så lett å fotografere der den blåste hit og dit i vinden. Ved hjelp av mange føtter kom den seg en cm bortover veven før en ny vind laga trøbbel. 

Vi er ikke alene! Morgentåka har trukket seg tilbake og det er like før sola bryter igjennom. Doggdråpene henger igjen og avslører hundrevis av byggverk i myra. Det er nesten fælt å gå i dette. Det blir et merkelig ganglag for å komme seg igjennom uten å ødelegge disse vakre perle-slottene.

Det nærmer seg kalvmerking og gjerder må repareres eller bygges om. Det er varme dager. Denne dagen tok vi en pause mens tor-skura feide over oss. En fantastisk himmel, men litt skummel også. Godt at bilen ikke var så langt unna.

Ruffie – juni er tida for soleia og myrulla – sammen er de gull!