Høsten er ei fin tid, den også. Ei stille morgenstund når gradestokken så vidt har krøpet under null, skodda flyter fram og tilbake – slipper sola så vidt  igjennom. Det er da det litt for mye brukte ordet magisk renner en i hu. De få bladene som er igjen er nydelige fargeklatter i en ellers dus natur. De små vannpluttene har fått ei tynn ishinne med et mønster som kan overraske og forundre. Er man heldig og har tid til å lete skatter for synet en slik morgen – da er lykkepillelageret fylt opp for ei stund.

Flere foto fra denne dagen ligger i galleriet – akkurat nå.