Denne gutten gjør meg så glad. Jeg kjenner han ikke, men jeg ser av og til at han går til skolebussen – uansett vær og føre. Tankene går tilbake til da jeg var lita. Det gikk ingen skolebuss. Vi måtte gå, sykle, ta skiene fatt, spark for å komme oss til skola. Det er jeg glad for. Litt leik ble det underveis også, og leiken dukker opp i hodet mitt når jeg ser at denne gutten går i snøen og lager egne spor i stedet for å følge veien.