Lett som ei fjør…en kan bli i det filosofiske hjørnet når en sitter ved vannkanten og blir oppslukt av små duvende bølger….ikke bølger en gang…bare bevegelser. Så kom denne fjøra. Lett, duvende, ført viljeløst avgårde av vatnet. Nydelig da den passerte sollyset i vatnet. Hadde det vært fristende å vært ei fjør som bare seilte i veg på vannflata… der stoppa tankene. Sjøl om det er mye i livet en ikke kan gjøre noe særlig med, så er kanskje ikke fjør-alternativet så greit heller… Ja ja… en nydelig april ønskes alle!