Buerie orre jaepie! Godt nytt år!

Det har ikke vært mange øyeblikk som dette i det siste. Midt på natta, fullmåne og stille. Denne furua er min. Det kan man vel egentlig ikke si om ei furu på fjellet. Men det kjennes slik. Jeg legger ofte turen bort til furua  – i all slags vær.

Hu vokser på en værhard plass og det har gjort henne så vakker. Hu har noen tørre greiner – den aller vakreste lille gadd-toppen har dessverre noen saga av og brukt til ved. Det var en trist oppdagelse. Fatt og begripe at noen ville gjøre noe slikt med den lille gamle furua formet av vær og vind.

Men tross den lille skavanken er furua fortsatt vakker og trivelig å besøke.