Snart er juli over. Med rekorder i begge retninger, i starten den kaldeste i Trøndelag på 100 år og nå på slutten med varmerekorder i fleng. Oppi dette har mange i reindrifta gjennomført kalvmerkinger.  Så også vi. Vi rakk det før varmen kom, best for både rein og folk. Det var mange seine og tidlige timer med skodde. Det liker jeg, det synes jeg er vakkert.

For de som ikke kjenner til dette så godt, så skal jeg prøve å forklare hvordan vi gjør det.  Reinen blir samla ved hjelp av helikopter og motorsykler og ført inn i en beitehage hvor det er mat og vann mens vi arbeider med merkinga. Hvis det er mye rein, må flokken deles opp i passe antall og ført inn i et rundt merkegjerde. Kalvene følger mor-simla si. Det gjelder da å finne sine egne simler og få tak i kalven. Et reinmerke sitter på reinens ører og består av ulike snitt og kombinasjoner av disse. Dette vart kort. Men det er utrolig fascinerende og fint arbeid. For de av dere som vil vite mer, så har vi fortsatt boka vår Mijjieh Låartesne – Landet går i arv, for salg. Ta kontakt. 

God sommer!