Jeg bor slik at jeg ser både himmel og hav, for å si det sånn, og føler meg nesten avhengig av det for å ha det riktig godt. På en av boplassene mine renner det en bekk. Den må jeg se til så ofte jeg kan. Bekken er aldri lik fra dag til dag, og gir meg nye opplevelser hele tiden. Den gikk opp i februarvarmen, men nå har det blitt kaldt igjen. Den fryser så vakkert til.