Høsten er ei fin tid, den også. Gradestokken smyger seg under null, skodda flyter fram og tilbake i fjell-landskapet, slipper så vidt sola fram innimellom. De få bladene som er igjen lager fine fargeklatter i en eller dus natur. De små vannpluttene har fått ei tynn ishinne med et mønster som både overrasker og forundrer. Stillheten er beroligende. Det er da det litt for mye brukte ordet magisk, renner en i hu. Den som har tid til å lete skatter for synet en slik morgen, får fylt opp lykkepillelageret sitt for lang tid.
I galleriet, akkurat nå, er det flere foto fra denne fine morgenen.